Innlegget vil ta for seg følgende:
1.Mål for bærekraftig utvikling
2.Noe å tenke på
3.Hva er To Good To Go?
4.Konklusjon
5.Lenke til et nettkurs
FN sine medlemsland vedtok i 2015, 17 mål for bærekraftig utvikling. Et av disse målene er bærekraftsmål nummer 12. Dette omhandler ansvarlig forbruk og produksjon. Visste du at vi kaster ca. en tredjedel av all mat som produseres og at vi kjøper mer billig produserte kjedevarer enn før? (Global compact 2022) Dette utgjør i sin helhet voldsomme tall, og bidrar til at vi i dag, forbruker mye mer enn det som er miljømessig bærekraftig. I dette innlegget vil jeg forklare mer konket om hvordan vi kan bruke ny teknologi til å forbedre denne tilstanden.
Digital transformasjon handler om hvordan teknologi endrer samfunnet på drastiske måter. For å kunne sette disse teknologiene ut i livet, er det viktig å kunne vite noe om hvordan teknologi utvikles, hvor raskt endringer skjer, hvor langt vi har kommet på ulike områder, hvilke utfordringer vi står ovenfor, og ikke minst hvilke eksterne effekter teknologien skaper.
-Arne krokan
Mål for bærekraftig utvikling

Bærekraftsmål 12, tar for seg alt ifra kildesortering og matsvinn, til omstrukturering av forbruks og produksjonsmønstre. Et slikt mål vil naturligvis by på mange utfordringer, men vel så mange muligheter. I mitt tidligere blogginnlegg snakket jeg om den digitale plattformen Tise. Dette er en plattform som er sentral rundt bærekraft. Tise ønsker å få mennesker til å se verdien av gjenbruk, noe som helt klart vil bidra positivt mot en grønnere hverdag.

Når vi først er inne på temaet om gjenbruk kan vi se dette som en parallell mot en sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi kan defineres som at man effektivt utnytter naturresurser og produkter i et kretsløp så lenge som mulig, slik at man sørger for at minst mulig ressurser går tapt. (Miljø direktoratet 2022) For å forlenge produktets kretsløp kan man reparere og fornye eksisterende produkter. Når produktet er helt ødelagt er det viktig at vi sørger for at materialet gjenvinnes og dermed kan brukes til ny produksjon. Et slikt kretsløp vil bidra til at minst mulig ressurser går tapt. En plattform som Tise, vil kunne bidra som et ledd i denne prosessen, og føre til at vi som forbrukere kaster mindre enn før.
Noe å tenke på
Matsvinn er et av de største bærekraftsproblemene vi i Norge har. Visste du at vi nordmenn i snitt kaster 42,6 kg spiselig mat hvert eneste år? For en familie på fire vil dette tilsvare ca. 170 kg med matsvinn i året. Totalt sett vil dette matsvinnet utgjøre ca. 223 000 tonn. Dette er mye mat, og utgjør store summer! For å virkeliggjøre dette tallet for deg vil 223 000 tonn tillsi omtrent vekten på 2800 vanlige fly med passasjerer. Dette er vilt, er det ikke? (Matprat 2022).
En slik fremstilling av matsvinn får hvert fall meg til å tenke over hvor viktig det er å tenke bærekraftig. Hvis du tenker at i underkant av 10% av verdens befolkning lever i sult, bør det vel være etisk at man tenker litt mer over hvilke ressurser man lar gå tapt? Det finnes flere ulike tiltak bedrifter har etablert for å redusere matsvinn. Det er særlig en aktør som har gjort seg synlig på markedet. Denne aktøren er kalt «To good to og».
Hva er To Good To Go?
Too Good To Go (TGTG), er en mobilapplikasjon som sammenkobler ulike restauranter og butikker med usolgt matoverskudd til sine kunder. Konseptet går ut på at man bekjemper matsvinn gjennom deres app. Denne applikasjonen skal sørge for at forbrukere kan komme i kontakt med butikker og spisesteder, som har overskuddsmat tilgjengelig på slutten av dagen. Forretningsideen bak denne virksomheten er å gjøre matsvinn om til inntekt (To good to og 2022). På denne måten kan man oppnå «to fluer i en smekk». Sett fra bedriftens perspektiv, kan konseptet gjøre at man får penger for mat som vanligvis ville bli kastet. Sett fra forbrukerens øyne kan man derimot oppnå fordeler ved at man får «reddet mat», samtidig som man sparer penger.
Too Good to Go, er på lik linje som Tise, med på å sette bærekraft i agendaen. De hjelper bedrifter til å kunne bekjempe matsvinn, og ikke minst forbrukere til å kunne spare penger og miljø. Dette vil helt klart kunne ses parallelt med FN’s bærekraft mål 12, om ansvarlig forbruk og produksjon. Slike tiltak vil kunne bidra i kampen om å stoppe klimaendringene.
Konklusjon
Ny teknologi som digitaliseringen av ulike tjenester, har bidratt til å forenkle forbrukernes mulighet til å tre i en mer bærekraftig retning. Etableringen av digitale plattformer, viser at utviklingen av teknologi kan bidra til et samarbeid mellom bedrifter og ikke minst mellom forbrukere. Det er ikke lenger en unnskyldning at mulighetene for å leve en litt mer bærekraftig hverdag ikke er der. I dag finnes det en rekke eksempler på tiltak som bedrifter har tilrettelagt for at vi som forbrukere skal ha mulighetene til å tenke og leve litt mer bærekraftig. Slike tilfeller har vi sett hos de tidligere nevnte plattformene Tise og To good to go. Etter å ha lest dette innlegget håper jeg du har fått øynene opp for at vi kan gjøre mer med mindre ressurser!
Dette blogginnlegget er inspirert av Arne Krokan sitt nettkurs. Dette kurset heter «Digital transformasjon og bærekraft». Dersom du er nysgjerrig på å lese om hvordan du kan benytte teknologi til å endre samfunnet, anbefaler jeg deg å ta en titt. Kurset har en estimert tid på 35 timer, dersom du jobber jevnt og trutt. Jeg har lagt til en link til kurset nedenfor, dersom dette skulle være av interesse.
https://digit.ntnu.no/courses/course-v1:NTNU+IOT6570+2020/course/
Er du villig til å redusere mat og klessvinn ved å benytte apper som Tise og To Good To Go?
-Emilie
Referanser:
Kurset i digital transformasjon og bærekraft: https://digit.ntnu.no/courses/course-v1:NTNU+IOT6570+2020/9d26e382b75d4175a8935694f0b077d2/
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/sirkular-okonomi/
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/sdg_oversikt/id2505654/
https://www.matprat.no/artikler/matsvinn/hvorfor-kaster-vi-mat/
https://toogoodtogo.no/no/movement/education/ofte-stilte-spoersmaal
Kjempebra. Dette var fint å lese, Emilie.
Du er en dyktig skribent. Du bruker mange gode virkemidler som gir verdi til leseren, og dermed også til din blogg.
Du knytter temaet mot ditt tidligere blogginnlegg, og lenker til dette. Du lenker til kurset til Arne, hvor folk kan lære mer. Flott at du stiller et spørsmål på slutten. Visuelt sett så synes jeg også blogginnlegget ditt var lett på øynene, og fint å se på. Du bruker bilder og sitater og skaper luft mellom avsnittene dine.
For å pirke litt så anbefaler jeg deg å prøve å legge inn hyperlenker i innholdsfortegnelsen din. Dette er et spesielt nyttig verktøy å vite om, og fint for leseren, dersom det er snakk om veldig lange blogginnlegg.
Du kan få en beskrivelse av fremgangsmåte her:
https://wordpress.com/support/splitting-content/page-jumps/
En til nyttig ting å vite om er at dersom ditt innlegg kommer opp på google, eller man får se en forhåndsvisning av de første linjene når det deles på linkedin eller andre medier, så er det overskrift og de aller første ordene i innleggene som vises. Så mitt tips: Make them count!. Du er veldig flink til å fange oppmerksomheten til leseren, så det er fint å være bevisst på at aller øverst i innlegget kan være en effektiv måte å gjøre dette på. Overbevis leseren om at dette her må jeg trykke meg inn på og lese!
Det gode arbeidet du gjør vil være fordelaktig på eksamen. Masse lykke til med eksamensøvingen.
-Thea E
Hei Thea!
Takk for gode tips og tilbakemeldinger.
Skal prøve å teste ut disse i tiden fremover.